Fra DV til DVD

Av Frank Solem

Da jeg begynte med videoredigering på PC, søkte jeg på nettet etter informasjon for å komme igang. På nettet fant jeg en del stoff om videoredigering og DVD, men jeg måtte innom mange forskjellige guider og nettsteder for å få svar på alle spørsmålene som etter hvert dukket opp. Mye av stoffet jeg fant var også ganske uoversiktlig. Siden jeg ikke fant noen god guide som passet mitt behov, bestemte jeg meg for å lage en selv. I denne guiden beskriver jeg de forskjellige delene i prosessen med å få filmen fra kamera via PC til DVD.

NB! Man hører mye om hvor bra bildegjengivelse det er på DVD-mediet, noe som for så vidt også er riktig, men det er ingen selvfølge at det blir slik. Det er viktig å merke seg at sluttresultatet aldri blir bedre enn det du begynner med. Har man et videoopptak med kornete bilder, så blir også bildet på DVD-en dårlig, kanskje dårligere enn originalen. Men har du ett noenlunde bra utgangspunkt så kan du få det overført til DVD med minimalt (ikke synbart) tap av bildekvalitet.

søppel inn = søppel ut.

Først litt om hvilke krav som stilles til PC. Jeg startet med en P3 på 500Mhz og 128MB SDRAM, dette ga noen hakk ved rendering, så dette er nok litt for lite maskinkraft. Først og fremst er det for lite RAM, det dobbelte er et minimum, aller helst bør en ha 512MB. Har man i tillegg en P3 på 7-800Mhz, så er det bare å gå i gang. De aller fleste PC-er som selges i dag er mer enn kraftige nok. Pass bare på at maskinen har en stor harddisk, siden det er svært store mengder data som skal overføres, 40 GB er et minimum (1 time video er 12-13GB). Dette bør være en harddisk i tillegg til den som operativsystemet og softwaren er på, samt at den har en omdreiningshastighet på minst 7200rpm. Formater harddisken til ntfs, så slipper du å begrense filene til 4GB, som er en øvre grense på filstørrelsen i fat-systemet. Minimum os er Win 98 sec.ed. men oppgrader helst til XP før du begynner, siden dette er meget godt tilrettelagt for multimedia.

For å få videoen fra kameraet til PC-en trenger man et firewirekort (andre benevnelser er IEEE1394/i.link). Noen PC-er har firewire integrert på hovedkortet, hvis man ikke har det, kjøper man et separat firewirekort, og installerer det i en av maskinens PCI-slotter. Et slikt kort er i stand til overføre svært store datamengder, ca. 400 MB/sek. Dataflyten ved DV-film er ca 3,6MB/s. Verdt å merke seg er at overføring med firewirekort ikke er capturing, men en ren overføring av digitale data mellom to enheter, selv om de fleste redigeringsprogram bruker uttrykket capture. De fleste kortene som brukes er av typen OHIC(Open Host Controller Interface). D.V.S. at produsenten ikke har inkludert drivere, disse er istedet installert sammen med operativsystemet. Alle drivere som behøves for å overføre filmen fra kameraet til pc’en er altså inkludert i Windows.

Når det gjelder software er det mye å velge mellom, i alle prisklasser og med varierende kvalitet. Pinnacle selger pakker med firewirekort og programvare til en liten 1000-lapp, Ulead video studio kan kjøpes via nettet for 100$. Både Ulead og Pinnacle gir mye valuta for pengene, og har det man trenger for å redigere familiefilmen, og også litt avanserte prosjekter. På de nyeste versjonene er det integrerte moduler for å brenne prosjektet direkte til DVD, slik at man da har et program som tar seg av alle delene ved videoredigering. Med Adobe premiere, som koster 700$, og Adobe after effects, kan man få resultater som nærmer seg det profesjonelle. Win. XP har for øvrig et enkelt videoredigeringsprogram inkludert; Windows moviemaker.

Det finnes en del gratis software tilgjengelig på nettet, denne freewaren er ikke alt for avansert, men gjør mange ganger en god jobb for det. Det er mulig å gjenomføre et prosjekt som dette med bare freeware. Det kan lønne seg å sjekke www.dvdrhelp.com. Her er det linker til mye bra programvare, med kommentarer fra brukere som har prøvd programmene. Sluttresultatet er også avhengig av programvarens interne innstillinger, så det er viktig å sette seg inn i programvaren man bruker for å få utnyttet den fullt ut.

Å få filmen fra kameraet til PC-en skal i utgangspunktet være meget enkelt, selvsagt forutsagt at firewire-kort er installert. Koble firewire-kabelen til kameraets DV-utgang, og til PC-ens firewireport før datamaskinen slås på. Kabelen kan bare kobles til på en måte. Hvis man har integrert firewire på hovedkortet, og kabel ikke fulgte med, kan denne selvsagt kjøpes separat.

For å unngå det som kalles dropped frames, bør man tweake maskinen litt før man begynner. Dropped frames oppleves som hakkete film, dette kommer av at ikke alle data er blitt lagret på harddisken. Det å overføre og lagre så mye data kontinuerlig, er en meget krevende oppgave for PC-en, og det at et virusprogram eller lignende starter i bakgrunnen, kan være nok til at det blir problemer med overføringen. Naturligvis er det mindre sjanse for dropped frames jo kraftigere maskin man har, men det skader uansett ikke å tweake maskinen litt for sikkerhets skyld.

• Slå av skjermsparer, virusprogram og andre program som kjører i bakgrunnen.
• Sørg for at DMA er aktivert; kontrollpanel>system>enhetsbehandling>ide kontroller (noen ganger styres dette automatisk, avhengig av hvilke drivere som er instalert).
• Defragmenter harddisken(e) før du begynner.
• Uansett hvilken Windows-versjon man bruker, så er det fullt av prosesser som kjører i bakgrunnen. Mange av disse kan med fordel slås av, dette vil føre til at maskinen går lettere også i det daglige, men man må vite hva man gjør før man tukler med disse. På nettet finnes det oversikter over disse prosessene og hvilke man trygt kan stoppe.
• Endre størrelsen på sidevekslingsfilen (paging filen). Høyreklikk på min datamaskin>egenskaper>avansert>ytelse> innstillinger. Sett både minimum og maksimum til det dobbelte av mengde RAM du har på maskinen. Har du 256MB RAM, sett min og maks til 512MB.
• Som tidligere nevnt, er det en stor fordel å ha en egen harddisk som man lagrer filmen på.

Slå på kameraet (play mode), nå skal kameraet komme opp som en egen enhet i min datamaskin, sammen med harddisker og diskettstasjon. Start deretter programmet som skal benyttes til overføringen. Før man begynner selve overføringen, er det et par punkter man bør sjekke:

• Pass på at videoen blir lagret på harddisken som er tiltenkt formålet, vanligvis setter programvaren automatisk stasjon C: som destinasjon.



• Format; hvis programmet spør etter format, er dette AVI, eventuelt DV. Hvis man ikke finner noen alternativer angående format, så vil filmen bli lagret som en AVI fil.







• Man kan i så godt som alle programmer velge om man vil lagre filmen som DV type 1 eller DV type 2. Avhengig av hva man skal gjøre med filmen senere, kan dette være et viktig valg, derfor følger en forklaring på forskjellen mellom de to typene.

AVI= Audio Video Interleaved, et filformat utviklet av Microsoft for å lagre bilde og lyd. En AVI-fil inneholder vanligvis en datastrøm med video, og minst en datastrøm med audio.
FOURCC= Four-Character Code, et kodesett introdusert av Microsoft for å identifisere videoformater. Denne koden bestående av fire tall/bokstaver ligger som en overskrift først i filen.

På DV båndet lagres filmen kronologisk som en strøm med digital informasjon, denne datastrømmen inneholder både lyd og bilde. Når digital video (DV) overføres fra kamera til pc, via firewire, lagrer Windows dette som en AVI fil. Det er to måter å lagre disse AVI filene på, omtalt som henholdsvis DV type-1 eller DV type-2. Når denne datastrømmen lagres som en DV type-1 AVI, legges det bare til en FOURCC i selve filen, den behandles ikke på noen måte. Denne AVI filen består da av en FOURCC, og en datastrøm inneholdende en video del og en audio del. Det er egentlig bare denne FOURCC koden som tilfredstiller kravene til AVI formatet, og gjør at softwaren gjenkjenner filen som en AVI fil og åpner den. DV type-1 er ikke kompatibel med Video for Windows (VfW) baserte programmer

Når filmen fra DV båndet lagres som en DV type-2 AVI, blir lyden skilt ut som en egen strøm i tillegg til den kombinerte strømmen av video og lyd. AVI filen består da av en FOURCC, en datastrøm med lyd, og en datastrøm med lyd/bilde. Denne filen tilfredstiller da fullt ut kravene til AVI formatet, og den kan brukes i VfW baserte programmer. DV Type-2 kan altså brukes i flere programmer enn DV type-1. Den negative siden av dette er at en type-2 fil er ca 5% større enn en type-1 fil, fordi lyden faktisk lagres 2 ganger. En type-2 fil krever også litt mer datakraft, siden den behandles litt før den lagres. Det kan også være problematisk å sende en type-2 fil tilbake til kameraet.

Det er ingen forskjell i bilde/lyd kvalitet på de to typene. Jeg bruker selv type-1, for å holde filstørrelsen nede. Hvis man ikke er sikker på om man skal bruke VfW baserte programmer senere, så kan det lønne seg å velge type 2.

Sett programmet i capture mode. Ved hjelp av firewire forbindelsenen er det opprettet en toveis kommunikasjon mellom kamera og pc. Hvis man har programvare fra noen av de litt større firmaene som Ulead eller Pinnacle, kan man nå kontrollere kameraet fra PC-en. Når man trykker på play så skal man nå se filmen i programmets preview window. Ikke all freeware har preview window, eller kontroller for kameraet. Let deg frem til der du vil starte overføringen fra, og trykk capture. Filmen overføres nå til datamaskinen og lagres på harddisken. Det er altså en ren overføring av digitale data mellom to lagringsmedier vi foretar, på linje med å overføre data mellom 2 harddisker. Det er derfor intet kvalitetstap under overføringen.

NB! Selv om filmen som overføres og lagres på harddisken er av eksakt samme kvalitet som den var på DV-båndet, er ikke filmen ukomprimert. Når vi filmer med DV-kameraet blir filmen/dataene komprimert i et forhold på 5:1 før den lagres på båndet i kameraet. Filmen komprimeres med en DCT(Discrete Cosine Transform), hvor hver ramme komprimeres for seg selv. For mere info om hvordan DV data lagres og komprimeres, sjekk ut: www.sony.ca/dvcam/brochures.htm

Nedenfor har jeg lagt med eksempler på Capture interface fra noen programmer. Det første er Ulead video studio som jeg selv bruker til å overføre filmen, og til å redigere den.

• Innstillinger; her gjør man noen av de tidligere nevnte innstillingene. For flere valg se under File. Her kan man i video studio hake av for Split by scene, da leter programmet seg frem til alle sceneskiftene, basert på forandringer i opptakstid. Hver enkelt scene blir da til en fil. Synes personlig at det fort blir for mange filer å forholde seg til, og for uoversiktlig. I Duration kan man sette en tidsgrense for hvor mye man vil overføre. Hvis man ikke setter noe, overføres hele filmen. Capture folder: her bestemmer du hvor filmen skal lagres.
• Her er det en fane som heter Batch capture, her kan man merke av de segmentene man vil overføre. Man setter da tidsmerker ved start og stopp, dette kan man gjøre så mange ganger man vil, da blir kun de avmerkede avsnittene overført til datamaskinen.

Nedenfor er 2 enkle men gode programmer for å overføre film til PC, disse er små, henholdsvis 32kb og 38kb, og kan lastes ned gratis fra nettet. I DVIO kan man kun velge DV type, mens man i WinDV har noen flere innstillinger. Hvis man plages med dropped frames i større programmer, kan det være verdt å prøve et av disse. Siden de er så små krever de lite av maskinen, og man får frigitt mer datakraft til selve overføringen. Man kan ikke kontrollere kameraet fra disse programmene, man må altså starte kameraet manuelt før man trykker capture.

Hvis man har problemer med å få kontakt med kameraet fra PC, så er det første man bør gjøre å sjekke kameraet, spesielt hvis man har Windows XP. Alle driverne du trenger er inkludert i XP,(unntaket kan være noen eldre kameramodeller, sjekk da kameraprodusentens hjemmesider). Det er heller ikke nødvendig med SP1. Lån et kamera som du vet er i orden og prøv det, hos undertegnede viste det seg etter mange timers prøving å være DV utgangen på kameraet som var gåen. Det er sjelden problemer med IRQ deling i XP, prøv likevel å unngå å sette firewirekortet i slotten nærmest AGP kortet. XP rapporterer i enhetsbehandling firewirekortet som et nettverkskort, hvis man har problemer så kan det hjelpe å deaktivere dette.

Når filmen nå ligger på harddisken, er det bare å begynne redigeringen. Her er det den enkeltes ønsker, og ikke minst kreativitet, som avgjør hvordan sluttresultatet blir. Jeg går derfor ikke inn på selve redigeringsprosessen. De fleste softwareprodusenter har "tutorials" på sine hjemmesider.

De fleste videoredigeringsprogram er bygget opp på samme måte, og har mange av de samme funksjonene. I tillegg til at man kan fjerne uønskede klipp og rokkere rekkefølgen på dem, kan man i de fleste programmene legge på overgangseffekter, filter, musikk og tale, og ta ut stillbilder. Man har tidslinjer der video, lyd og effekter blir lagt ut, og det er et preview window hvor man får en forhåndsvisning av de forandringer man gjør. Avhengig av pris varierer det hvor mange tidslinjer og effekter man har tilgjengelig.

Skal man gjøre noe utover litt klipping i filmen, så er det ikke så mye freeware å velge i på dette området. Virtualdub er et program som får bra omtale på nettet, men det er ikke blant de enkleste i bruk, og man bør ha litt erfaring før man prøver det. Derimot er Windows moviemaker et bra gratis alternativ, spesiellt hvis man oppgraderer til versjon 2, da dette har mange gode funksjoner.

Nedenfor er et eksempel fra Ulead video studio på 2 forskjellige mode i redigeringsdelen av programmet. I Storyboard mode legger man inn alle videofilene som skal være med i prosjektet, og klipper bort uønskede scener. Hvert bilde representerer et videoklipp, og vi ser eventuelle overganger mellom dem. For å bytte om på rekkefølgen på klippene, drar man dem helt enkelt bare dit man vil med musen. For å få et litt mer detaljert arbeidsmiljø kan man bytte til Timeline mode, der vi arbeider med tidslinjer.

Nedenfor er et litt mer detaljert bilde fra timeline mode. Øverst ser vi tidsindikatoren som viser hvor langt inne i filmen vi er. Deretter kommer selve tidslinjene, øverst (VIDEO) er selve filmen, altså den vi har lagret på harddisken og skal redigere. Så (OVERLAY) har vi en linje hvor vi legger på videoklipp eller bilder, disse vil bli lagt oppå filmen i den øverste linjen, deretter har vi TITLE, VOICE, og MUSIC, her ser vi tekst og lydspor som vi har lagt på. Dette gir en veldig oversiktlig arbeidssituasjon, og man kan justere lyd, tekst og bilde helt nøyaktig i forhold til hverandre.

Når man redigerer video på denne måten som er beskrevet her, så redigerer man ikke i sanntid. Når man legger på en effekt eller tar bort et klipp, så forandres ikke den originale videofilen som man overførte til harddisken. Endringene som gjøres lagres i en såkalt prosjektfil, først når man er ferdig med redigeringen og bestemmer seg for å lagre prosjektet som en videofil, vil den nye filen bli laget. De originale filene er fremdeles uforandret. Det er denne lagringen som kalles for rendering.

- Under selve redigeringsprosessen bør man stille ned preview kvaliteten, dette for at det skal gå fortere å se hvordan endringene man gjør blir.

- Når det gjelder bruk av effekter og filter av diverse slag, bør man begrense seg litt med bruken av disse, spesielt når det er familiefilmen man holder på med. Det lett at selve filmen kommer i bakgrunnen, og at seerne blir mest opptatt av alle effektene i stedet hvis man overdriver bruken av dem.

- Når man legger film eller bilder på overlay linjen vil dette bli lagt oppå videosporet over, og bli vist i en ramme som du kan justere størrelsen på. For å være litt mer kreativ, kan man bruke et bilderedigerings program hvor man kan lage bilder med transparent bakgrunn (som for eksempel Adobe photoshop), når du legger bilder med transparent bakgrunn på overlay linjen, slipper du denne rammen som egentlig ikke er så veldig attraktiv.

Bilde laget i photoshop, deretter lagt på overlay slik at det blir liggende oppå filmsporet. Det til høyre med transparent bakgrunn.

Når filmen er ferdig redigert, så er det to alternativer for videre fremgangsmåte.

Hvis man har brukt et redigeringsprogram på nivå med Ulead video studio, med innebygd modul for DVD brenning, så kan man gjøre alt som gjenstår i det samme programmet som man hittil har brukt. Det er da som regel en wizard man kan starte, den leder da brukeren gjennom det som gjenstår, trinn for trinn. Man ender da opp med en DVD med filmen på, med et minimum av innstillinger å ta hensyn til.

Et annet alternativ er å bruke spesialiserte programmer til det som gjenstår. Man får da mange flere innstillingsmuligheter, og dermed mye mere kontroll over hvordan sluttresultatet blir. Fordi denne siste delen har stor betydning for hvordan bildekvaliteten blir, synes jeg det er greit å ha full kontroll over denne delen. Samtidig ser jeg på dette som en hobby, slik at jeg ikke ser noe poeng i å bli ferdig fortest mulig. For de som er interessert så går jeg steg for steg igjennom det som gjenstår

Neste skritt blir å lage en ny videofil ut av prosjektet, datamaskinen tar da alle effekter, lydklipp m.m. som vi har lagt på og renderer en ny videofil. De instillingene vi gjør med hensyn til format, codec, lyd og lignende før renderingen, avgjør hvordan videofilen blir. Disse innstillingene må da settes ut fra hvordan filmen skal lagres til slutt.

Jeg skal lagre filmen på DVD og må da ha en mpeg-2 fil, siden dette er formatet som brukes på DVD. Dette bør være en mpeg-2 fil av høy kvalitet, men det er her mange programmer svikter, de har for dårlige mpeg dekodere innebygd. I stedet for å rendere direkte til mpeg-2, velger jeg å rendere prosjektet som en AVI fil, altså det samme formatet som filen originalt ble lagret som. Jeg må da dekode til mpeg-2 i et annet program etterpå. I Ulead video studio får jeg opp et vindu som det under når jeg skal lage en videofil. Her er det 3 arkfaner, der 2 har betydning for hvordan filen blir. Den ene er arkfanen GENERAL, dette er innstillinger som går igjen uansett hvilket format jeg velger å rendere til. Deretter en arkfane for AVI, her ville det stått noe annet, med andre valg, hvis jeg hadde valgt å rendere til et annet format.

Under GENERAL er det 4 innstillinger som må settes, først Data track, her setter jeg Audio and Video fordi jeg skal ha en fil med både lyd og bilde. Jeg setter så Frame rate til 25 bilder pr.sekund, og Frame size til 720x576, dette er standard verdier i forhold til PAL DVD standard. Feltet Frame type bør forklares nærmere.

Film er som kjent en serie enkeltbilder vist etter hverandre, i Europa er det 25 bilder pr. sekund. I utgangspunktet er dette ganske enkelt, det som forvansker dette, er det at hvert bilde noen ganger består av to halve bilder. Disse halve bildene omtales som felt, og film bygd opp av slike felt er da feltbasert. Hvis hvert bilde kun er et helt bilde, kalles bildet en ramme, og film som består av slike rammer er rammebasert. På engelsk frames og fields. Feltbasert film er altså to halve bilder med annenhver linje som overlapper hverandre hvert 1/50 sekund, slik at den reelle bildefrekvens er 50 halve bilder i sekundet. Det ene feltet består av partallsnummererte linjer, og det andre av oddetallsnummererte. Dette er det som kalles interlaced på engelsk. Ved stillbilde kan dette sees som en liten skjelving i bildet. Problemet med feltbasert film er det at rekkefølgen på disse to halvbildene ikke alltid er den samme, noen ganger kommer den øverste halvdelen først, og noen ganger den nederste.

Denne innstillingen må settes ut fra felt rekkefølgen på den originale filmen. Når man bruker firewirekort til å overføre DV film til PC, så er feltrekkefølgen alltid nedre felt først. I eksempelet fra Ulead er alternativet felt A eller B. Etter å ha sjekket litt på Ulead sine hjemmesider ser jeg at felt A er det samme som nedre felt. Derfor setter jeg her Field order A. Dette med hvordan feltene benevnes kan være et problem, noen ganger benyttes også benevnelsen felt 1/felt 2. Jeg har vært ute for at nedre felt har blitt kalt både felt A og felt B i programvare, derfor er det fort gjort at dette blir feil i første forsøk. Eksempelet over er hentet fra Ulead video studio 7.0, i versjon 8.0 som nettopp er kommet, benyttes betegnelsen lower/upper istedet for A/B. Man kan her også velge Frame based, men dette er ikke noe alternativ når filmen skal vises på TV, siden alle PAL TV'er viser bildet interlaced. Hvis feltrekkefølgen er feil, vil man ved visning på TV oppleve at bildet er ”hakkete” når det er bevegelse i bildet. Dette vil ikke være merkbart på PC, siden dataskjermer viser bildet rammebasert. Feltbasert film som skal vises på dataskjermen, kodes om av datamaskinen før den vises.

Under AVI er det viktigste feltet Compression, hvor man velger codec.

Codec=COmpression/DECompression.
En codec er et lite program som brukes for å komprimere lyd og bilde- filer før de lagres, lyd/bilde-filen trenger da den samme codecen for å kunne avspilles igjen. Det finnes veldig mange forskjellige codecer. Hvis man har lastet ned en lyd eller bilde fil og ikke får avspilt den på datamaskinen, mangler man antakeligvis den riktige codecen. Dette kan også være grunnen hvis man ikke får åpnet lyd/bilde filen i enkelte redigeringsprogram.

Hittil har vi ikke involvert noen codec's i det hele tatt. Ingen codec var involvert under selve overføringen. Hvis man bare har klippet i filmen, så involveres det ikke noen codec i renderingen heller. Da blir de nye rammene rendert bit for bit lik den originale filmen, med unntak av det som er klippet bort selvsagt. Codecen trer først inn i bildet når vi legger på effekter og overganger. Så hvilken codec skal man velge? Jeg har gjort forsøk med en del forskjellige codecer, og ved visning på TV var ikke jeg i stand til å se noen kvalitetsforskjell(Det var derimot stor forskjell i kvaliteten på Pc'en i noen programmer). Det er først når man har en film med mange effekter og filter, og når samme klipp renderes flere ganger, at valg av codec har noen betydning. Jeg setter her "DV-video encoder", som såvidt jeg har forstått er Microsoft's standard DV codec. - Hvis man ikke skulle være fornøyd med den, kan man prøve en codec som heter HuffYUV, den er "lossless", den skal altså ikke gi kvalitetstap, og den er gratis. Et annet alternativ er Mainconsept sin DV codec, men den er ikke gratis.

NB! Man kan velge å rendere til ukomprimert, men det er ikke noen gode grunner til dette. Det eneste man oppnår er å få en fil som blir 5-6 ganger større en den originale(DV film er jo komprimert 5:1), men man får ikke noe tilbake kvalitetsmessig.

Under Audio velger man hvordan lyddelen av AVI filen skal være. I Ulead settes disse parameterne automatisk ut fra hva som best passer til det videoformatet man har valgt. Hvis ønskelig kan disse parameterne selvsagt forandres, men det er i dette tilfellet ingen grunn til det, siden dette er verdier som er i henhold til DVD formatet.

Når alle parameterne er satt, er det bare å trykke save, da vil den nye filen bli rendert og lagret på harddisken. Sjekk at det er nok plass på harddisken til renderingen. Hvor stor filen man renderer blir, avhenger av hvilken codec man har valgt, når jeg velger "DV video encoder", blir den nye filen omtrent like stor som den opprinnelige.

Det er nå to store AVI filer på harddisken, den originale som jeg overførte fra kameraet, og den jeg fikk etter at jeg renderte prosjektet. Hvis det er plassbroblemer på disken kan den første slettes, hvis ikke skader det ikke å ha den liggende for sikkerhets skyld. Nå må den AVI filen jeg renderte gjøres om til en mpeg-2 fil. Til det trenger jeg en mpeg dekoder. Det er mange mpeg dekodere å velge i, og en del av dem er freeware, men poenget med å gjøre dette i et eget program er jo å få best mulig kvalitet, så sjekk litt på nettet at den du velger gjør en bra jobb. Et program som er gratis og får bra omtale er bbMPEG. Jeg bruker TMPGEnc Plus, som koster 50$, denne regnes for å være blant de absolutt beste, med et vell av innstillingsmuligheter for å tilpasse mpeg filen til brukerens behov.

Mens AVI film enkelt og greit består av 25 bilder per sekund, er ikke oppbyggingen av mpeg film like enkel. Mpeg film er bygd opp av bildesekvenser bestående av først en Key frame, deretter en rekke Delta frames, før det kommer en ny Key frame. På fagspråket omtales Key frames som I-frames, Delta frames som P-frames og B-frames. Mpeg film er komprimert film, og komprimeringen oppnås meget enkelt forklart på følgende måte: I-frames som er basert på det originale bildet fra AVI filmen, komprimeres for seg selv, på en måte ikke ulik jpeg komprimering. Etter en I-frame kommer en eller flere P-frames, forskjellen mellom I-frame og påfølgende P-frame er den eneste informasjonen som lagres for P-frame. Hvis vi for eksempel har en bildeserie med en ball som forflytter seg, så er det eneste som lagres, forskjellen i ballens posisjon fra bilde til bilde. Dette tar opp mye mindre lagringsplass enn om hele P-frame skulle lagres. Samme fremgangsmåte benyttes mellom to P-frames. Mellom P og I-frames er det B-frames, for en B-frame lagres forskjellen mellom B-frame og foregående I og P-frame, og forskjellen mellom B-frame og påfølgende I og P-frame. Når filmen skal avspilles igjen, så beregner datamaskinen det som ikke er lagret etter faste algoritmer. Jo færre I-frames man har jo mindre blir filstørrelsen, men bildekvaliteten blir tilsvarende dårligere.

I AVI filer og mpeg-1 filer er dataflyten alltid konstant, men når man dekoder til mpeg-2, kan man velge mellom konstant eller variabel bitrate. Fordelen med variabel bitrate er at bildesekvenser med liten handling og liten endring fra bilde til bilde, vil ha mindre dataflyt enn en sekvens med mye handling og stor forandring fra bilde til bilde. Dataflyten tilpasses på en måte handlingen i filmen. Med konstant bitrate får man like stor dataflyt uansett, det er da veldig enkelt å beregne hvor stor den komprimerte filen blir. I utgangspunktet er det slik at jo høyere bitrate, desto bedre blir bildekvaliteten, men filstørrelsen øker da tilsvarende.

Skal man virkelig få utnyttet en avansert dekoder som TMPGEnc Plus, eller bbMPEG, må man ta seg tid til å sette seg inn i innstillingene og mulighetene man har. Jeg går nedenfor igjennom en del innstillinger som må settes i forbindelse med mpeg dekoding. Jeg bruker TMPGEnc som eksempel, men mange av disse innstillingene vil man finne igjen i andre avanserte mpeg dekodere. Det blir altfor omfattende å gå igjennom alt i detalj, så dette er en kjapp gjennomgang av de viktigste punktene.

Først må man bestemme hvilken type mpeg fil man vil ha, man kan velge om man vil ha en ES (elementary stream) eller system fil. Jeg bruker ES (video only), jeg får da en mpeg fil med kun en videodel og ingen lydinfo i det hele tatt. Hvis jeg velger system (video only) får jeg en mpeg fil med både en lyd og video del, men uten at det er noen informasjon i lyddelen. Det er litt forskjell i oppbygningen av de to filtypene, generelt anbefales det å bruke ES.

Etter å ha trykket på setting, får man opp et vindu med fire arkfaner, den første er Video. Her er det innstillinger som stort sett angår formatet til den nye mpeg filen. Size, Aspect ratio og Frame rate settes til de samme verdiene som ble brukt for AVI filen. Valgene for Profile & Level og YUV format er i henold til PAL DVD standard. Når det spørres etter Encode mode, så er det om mpeg filen skal være interlaced, uavhengig av kildefilen. Under Motion search precision settes verdier som angir nøyaktigheten til algoritmene som søker etter forskjeller fra bilde til bilde, for så lagre forkjellene. Bortsett fra å ha betydning for bildekvaliteten, så har denne innstillingen også stor betydning for hvor lang tid dekodingen vil ta. Hvis tid ikke er av betydning så velg Highest quality. DC component precision angår selve bildekomprimeringen, og jo høyere verdi jo høyere kvalitet. Under Rate controll mode velger man konstant eller variabel bitrate, i TMPGEnc kan man velge noe som heter 2-pass VBR. Da gjøres komprimeringen i 2 runder av programmet, dette gir et meget godt forhold mellom komprimering og kvalitet. Man kan få samme kvalitet med bare å sette VBR, men filen blir større. Hvis man trykker på setting vil man få opp et vindu som det under, her settes verdier for bitrate. Verdiene angitt her er de jeg bruker og som jeg finner gir bra kvalitet. Man må huske at filmen skal brennes på DVD etterpå, og at for høye verdier her, kan føre til at filen blir for stor. Det må også være igjen plass til lyd og selve menysystemet på DVD'en.

De 3 første innstillingene under Advanced gjelder kildefilen, så ved Video source type setter jeg Interlace, siden AVI filen jeg skal dekode er interlaced. Deretter må man sette Field order, altså feltrekkefølgen i AVI filen. Her ser vi at det nedre feltet betegnes felt B, heldigvis står det også Bottom field first, så det er ikke noen tvil om hva man skal sette. Source aspect ratio gjelder bildedimmensjonen til AVI filmen, den er som regel 4:3. Det er viktig at det står det samme her som for Aspect ratio under Video fanen. Hvis det ikke står de samme verdiene, så vil filmen bli strukket eller krympet, noe som kan føre til at bildet blir fordreid, og dekodingen vil ta lengre tid. Video arrange metod har kun betydning hvis Aspect ratio og Source aspect ratio ikke er satt til de samme verdiene.

Nederst har man mulighet for å legge på filter, noe som ikke anbefales da dette vil gjøre at dekodingen tar mye lengre tid, og den er lang nok som den er. Dessuten vil man som oftest ha mye bedre kontroll over dette hvis man gjør det i redigeringsprogrammet.

Som tidligere nevnt er mpeg film bygd opp av bildesekvenser bestående av Key-frames og Delta Frames, en slik bildesekvens kalles for GOP (group of picture). Under GOP fanen stiller man inn verdier som forteller programmet hvordan det skal bygge opp og behandle disse gruppene. Verdiene som står her er de som jeg bruker, men ut fra innholdet i filmen (altså om det er mye "action" eller ikke) kan man variere disse verdiene for å få best mulig sammenheng mellom kvalitet og filstørrelse. Innstillingene her kan ha stor betydning for kvaliteten, så her kan det være verdt bryet å prøve seg frem med litt forskjellige verdier. Jeg har krysset av for Detect scene change, slik at programmet setter inn en I-frame hver gang det oppdager store forandringer fra bilde til bilde, hvis man vet at det ikke er noen slike forandringer kan man kutte ut dette. MAX number of frames in a GOP er satt til 15, som er øvre grense for PAL DVD.

Den siste fanen heter Quantize matrix. Tallene her representerer mattematiske funksjoner som alle mpeg dekodere bruker for å optimalisere bildet. Selve uttrykket matrix referer til tabellen med 8X8 siffer. For vanlig film velger jeg Default, som betyr at TMPGEnc sin matrix vil bli brukt, i stedet for standard mpeg matrix.

Hvis den dekodede filmen virker mørkere enn den originale DV filmen, kan det kanskje hjelpe å disable Output basic YcbCr.

Når alle innstillingene er satt så er det bare å starte dekodingen. NB! Dette tar lang tid, selv på de aller nyeste datamaskiner. Steng av alle andre programmer og la maskinen stå på over natten. Med en P4 på 1,6GHz og 512 Mb RAM tok det meg nesten et døgn å dekode en drøy time, men da var alle innstillinger satt med hensyn på maksimum kvalitet. Hvis man for eksempel setter Motion search precision på High quality eller Motion search estimate, så vil dekodingen gå mye fortere, med nesten like god kvalitet.

Når jeg velger Video only i TMPGEnc, får jeg altså en mpeg fil uten lyd. Fordelen med dette er at jeg kan velge det lydformatet jeg vil senere. Jeg har da 3 valg; Dolby digital (ac-3), PCM (wav) og mpeg layer 2. Jeg bruker enten Dolby digital eller PCM, avhengig av plass tilgjengelig. Ved å dele opp lyd og bilde kan man også spare seg for noen problemer når man begynner med selve DVD-redigeringen, litt avhengig av hvilket program man bruker.

For å få en lydfil gjør man følgende: hvis man åpner AVI filen man renderte i redigeringsprogrammet igjen, så er det sannsynligvis en kommando her som heter extract sound eller save audio, det er da mulig å lage en egen lydfil ut av lyden i AVI filen.

I Ulead video studio får man opp en boks som dette. Ved å velge PCM og 48,000 KHz (lyd på DVD må være 48,000KHz eller mer), så kan lyden brukes direkte i DVD’en uten noe dekoding. PCM er ukomprimert lyd og gir best lydkvalitet, men ulempen er at en slik fil krever stor plass, så det er ikke sikkert at det er plass til den på DVD’en. Det er dumt å ofre bildekvalitet for lyd, så hvis PCM filen blir for stor, bruker jeg Dolby digital. Dolby Digital er et komprimert format, men med god kvalitet, bedre enn mpeg layer 2. Skulle man av en eller annen grunn ønske det, er det da heller ikke noe problem å legge på surround lyd.

Når Wav filen blir for stor, må den altså gjøres om til en ac-3 fil. For å få til det må man ha en ac-3 dekoder. Det er ikke så mange ac-3 dekodere å velge i hvis man ikke vil betale, dette på grunn av lisensrettigheter som Dolby har, jeg har funnet 2, det er beesweet og ffmpeg. Jeg bruker ffmpeg siden jeg synes det er mye enklere enn beesweet i bruk. Som vi ser av eksemplet kan man laste AVI filen direkte, hvis man ikke har mulighet for å separere ut lyden (har erfart at ikke alle AVI filer godtas). Ved å bruke innstillingene i eksemplet her, så er man sikker på å få en lydfil som DVD spilleren aksepterer, som tidligere nevnt så må samplingen være 48000 Hz.

Hvis man ikke har noen spesielle ønsker eller krav til lyden, så er det enkleste å bruke mpeg lyd. Da velger man video+audio i mpeg dekoderen, og gjør innstillingene angående lyd der. Merk at Mpeg layer 2 ikke er standard på alle NTSC spillere.

Nå har jeg altså en mpeg-2 fil (*.m2v), og en lydfil som er enten Dolby digital (*.ac3) eller PCM (*.wav). Disse filene er i henhold til DVD standarden, men å brenne filene slik de er vil ikke ha noen hensikt. DVD formatet krever også at DVD’en er bygd opp med en spesiell filstruktur, bestående av BUP/IFO/VOB-filer. Disse må igjen være i en katalog som heter VIDEO_TS. VOB filene inneholder selve filmen (disse kan ikke være større enn 1 GB), og tekstfiler, IFO filene inneholder informasjon brukt av DVD spilleren, som for eksempel hvilke filer som skal lastes og sceneinndeling. BUP filene er backup av IFO filene.

For å få bygget opp denne filstrukturen må man gjennom noe som på engelsk kalles DVD Authoring. Jeg bruker et program som heter DVD-lab, som er et bra program til ca. 100$. Hvis man setter seg litt inn i programmet kan man her lage profesjonelt utseende menyer, som for eksempel menyer med filmbakgrunn, men husk at alt dette også tar opp plass på DVD’en. Hvis man sjekker dvdrhelp.com så vil man finne linker til noen gratis DVD-author programmer. Etter å ha lastet lyd og bildefiler inn i DVD-authoring programmet, lager man menyene med sceneinndeling. Når man er ferdig med menyene, så oppretter programmet katalogen VIDEO_TS på harddisken, hvor BUP/IFO/VOB-filene blir lagret. Programmet lager også en katalog som heter AUDIO_TS, denne er som regel tom, men den må være der uansett. Man kan etterpå bruke software for DVD avspilling på PC, for eksempel Power DVD, og avspille disse filene i den. Da ser man om linkene i menyene funker som de skal. Vær obs på at man ikke vil få se hvordan selve bildekvaliteten blir før filmen vises på tv.

Hvis det går greit å spille av filmen på PC’en, så er det bare å brenne filene over på DVD. Vær obs på at du ikke får 4,7GB på en DVD, selv om det står det på dem. Dette fordi det er 2 måter å regne filstørrelser på, produsentene som lager DVD platene regner 1GB som 1000MB, mens operativsystemet regner 1GB som 1024MB, dette fører til at en DVD i praksis ikke tar mer enn ca 4,37GB.